Udtrag II fra boka Fore kirke 100 år

FORE KIRKE

HISTORIE

Meløys 147-bladede ”Kaldsbog” ble autorisert og godkjent til bruk for Melø Sognekald av provst Gunnar Frette i Nord-Helgelands provsti (Nesna) den 6. mai 1907. En informativ og etter hvert noe kaotisk og samtidig sjarmerende opptegnelse over en del av det meste man måtte lure på innenfor emnet. Sognepresten presiserer allerede på første blad at kallsboka er innkjøpt for hans egen regning!

Kort oppsummering eldre tider

Meløy kirke er i dag en av de 5 prekensteder i Fore og Meløy sokn. Om denne er det tidligere skrevet egen bok, og det føles derfor riktig å henvise til denne og kun kort oppsummere historiske punkter her i starten. Dette var våre forfedres sentrum og tempel:

Erkebiskop Aslak Bolt gjestet Rødø prestegjeld i 1432, hørte, registrerte og observerte, og noterte i sin jordebok. Allerede da sto det en kirke i sysselet.

Midt på 1500-tallet inntrer Reformasjonen i Europa og Danmark/Norge, en religiøs omveltning fra katolisisme til protestantisme, opprinnelig satt i gang av tyske Martin Luther.

I 1589 hadde Rødø Prestegjeld 3 kirker og 1 korshus, betjent av 2 prester. Rødøy hovedkirke og Meløy anneks skulle betjenes av den ene, og Lurøy kirke og Træna korshus av den andre.

Den gamle kirken på Meløy ble revet ca. 1666, da det i løpet av 5-årsperioden forut var reist et nytt kirkebygg. I januar 1704 slo lynet ned og kirken brant opp. Kun noe av inventaret ble reddet. Det nye kirkebygget sto ferdig i 1711.

I 1736 ble konfirmasjon påbudt i Norge, kort etterfulgt av ”Forordning om skolerne paa landet i Norge og hva Klokkerne og Skoleholderne derfor maa nyde”.

Lurøy og Træna ble utskilt som eget prestegjeld ved reskript den 13. mars 1767, men man fant ordningen uhensiktsmessig, så prestegjeldene ble slått sammen igjen ved reskript den 1. juni 1774, samtidig som det ble opprettet et residerende kapellani i Rødøy prestegjeld.

Lurøy og Træna ble igjen fradelt som eget prestegjeld ved kongelig resolusjon den 14. desember 1822, samtidig som det residerende kapellaniet ble nedlagt.

I 1827 ble alle kirker pålagt å ha en kirkesanger. Han skulle dessuten i tillegg være enten skoleholder i fastskole eller omgangsskolelærer. 5 år etter ble Meløy delt i to skolekretser, Klokkerskolen for det ytre distrikt og omgangsskole for resten av sognet.

”Nykirken” fra 1711 kunne neppe vært særlig solid bygd, for bare etter få år var det nødvendig med omfattende reparasjoner. Formannskap og herredsstyre vedtok i 1863 å bygge ny kirke på Meløy. Tømringen tok til på vårparten 1865. Allerede den 23. juli 1867 ble kirken innviet. Mang en Meløy-ungdom, fra Nord- og Sørbygda, øyer og innland, har siden blitt båret til dåpen, stått konfirmant, inngått ekteskap eller blitt gravlagt her ute på Meløy. Den gamle kirken ble revet året etter.

Så tidlig som i 1875 måtte taket repareres på grunn av lekasje. I 1885 var det nye reparasjoner, og trolig fikk tårnet koppertekke da – det øvrige skifer. I år 1900 ble det vedtatt å kjøpe inn ovner til kirken.

Ved kgl. res. den 27. september 1902 ble så Meløy sokn utskilt som eget prestegjeld – med virkning fra 1. januar 1903. Annekskirke hadde det da vært i flere hundre år på Meløy.

Stiftsdireksjonen påla i 1906 at Meløy kirke skulle utbedres innvendig, og dette ble utført året etter – med panel og maling. Siden har Meløy kirke, som alle andre kirkebygg, gjennomgått ulike grader av reparasjoner og forbedringer jevnlig. Denne kirken er Nord-Norges nest største trekirke, og har en utrolig flott akustikk. Orgelet er et Albrecht-instrument som ble innkjøpt i 1850.

FORE/REIPÅ

Stedsnavnet Reipå ble foreslått av Ole Berg sen., da stedet fikk status som eget poststed den 1. juli 1901. Tidligere gjaldt kun gårdsnavnene Fore, Dalen, Marken, Setereng, Øisund o.s.v. Den tetteste bebyggelsen først på 1900-tallet var fra området ved der kirken ble bygd og utover Fore, men det var bra bebygd også i Dalen og Seteråga. Husmenn bodde det rundt omkring både på Stormo, Øde og på Fore. Ole Berg var poståpner og ekspeditør. Posten ble ekspedert fra ”Lokalen” med en storåttring. Når man hørte dampen komme, var det bare å hive på seg klompan for hurtigst mulig å få med seg ukens nytt. Postomdelingen foregikk heime på kjøkkenet hos Alberta og Ole, og der var det masse folk til stede, praten summet og historier ble fortalt. ”Ola”, som han kaltes, stod ved kjøkkenbordet og ropte opp navnene på de som var så heldige å få post. Senere bygde han et lite tilbygg hvor posten ble delt ut gjennom ei luke.

På denne tida gikk ungene på skole på Øde – først hos lærer Chr. Stene, senere hos lærer Johan Karstensen. Elevene fra Seteråga og Nerstranda bodde på skolen. Det var ikke vei fra Fore til Øde, i den forstand vi mener i dag, kun en gangsti. Det var ei gammel bru over Reipåelva omtrent der som kirkegårdsbrua er i dag. Den ble flere ganger tatt av isen og lå og fløt utpå elvoset. Det lå en båt oppi åga som alle kunne benytte, og det hendte også at en sterk kar bar kjerringene over elva oppe ved ”kjør-vaet”.

Torolv Brun leide lokaler og drev butikk i brygga til Ole Berg nede ved Reipåsjyen.

Fra Nerstranda ute ved Øra og Kunna hadde man også særdeles lang vei til skole og kirke landverts. ”Leiro” i Dalen ble brukt som gangvei eller med hest og kjerre/slede. Når været slo seg vrangt, var det ikke uvanlig å måtte overnatte på Rei på.

På Reipå og omegn finnes det også flere tegn på eldgammel bosetting. Blant annet ca 1 ½ km nordover fra korsvegen ved Fore kapellkirke, ved bebyggelsen i Dalen, er det i østre veikant en lav gravhaug, 6-7 meter i diameter. Rundt denne skal det tidligere ha vært minst 3 andre hauger. På gravhaugen står det en 3,6 meter høy bautastein som kalles Pila, datert til yngre jernalder eller vikingtid. Mange har i årenes løp passert denne og undret seg over dens tilblivelse. I mange år lå denne bautasteinen nede og glemt, i 1933 ble den gjenreist av bygdas folk. Det går sagn og beretninger om ”Pila”, ett av dem er at steinen i sin tid ble reist over en lokal småkonge. I ei grop nordøst for bautaen skal en skatt ha vært nedgravd, om denne vet sagnet å fortelle at den en gang i tiden ble gravd opp av to menn. De fant skatten – uvisst hva og hvor mye – ble enige om fordelingen, før den ene drap den andre og rømte til Amerika.

FORE KAPELLS TILBLIVELSE

Lekmannsbevegelsen, der Hans Nielsen Hauge var foregangsmann, satte sine spor også i Meløy sist på 1800-tallet. Predikantene økte i antall og fortsatte i hans ånd – og folk ble grepet. Den Evangelisk Lutherske Frikirke ble dannet i 1891. Allerede ved århunreskiftet hadde medlemstallet i Meløy passert 400. Rundt Ole Larsen i Nordbygda dannet det seg en egen menighet – O’Larsianerne. Forholdet mellom kirken og dissenterne var vanskelig, og kan ha vært mevirkende fra visse instanser i beslutningen om etablering av et kirkebygg i Nordbygda – for å demme opp noe mot denne tendensen.

Samme året som Meløy ble løsrevet fra Rødøy og ble eget prestegjeld (1903), dukket tanken opp om et kapell på Fore. Det var lærer Christian Stene – som dessuten, blant mye annet, også fungerte som en slags ”bygdedoktor” – samt hans hustru Cornelia, som lanserte idéen. Christian Martin Stene ble født den 18. mai 1838 i Nærøy i Namdal. Han var en tid lensmannsbetjent i heimbygda, senere omgangsskolelærer i Allmueskolen. Av presten i Nærøy fikk han låne bøker både på tysk og latin, og håpet gjennom disse studiene å komme inn ved Universitetet i København for å studere til dyrlege. Men det fortelles at presten ikke fant det passende at en bondesønn skulle studere, og dermed kom prestens sønn i stedet til København. For hr. Stenes vedkommende ble det et handelskurs, og i 1865 ble han opptatt ved Vefsn Lærerskole.

Egentlig kom Christian Stene nordover på besøk til sin onkel, Johan Fondal, som var klokker og kirkesanger på Meløy. Stene giftet seg ung og ble tidlig enkemann. Også hans andre hustru døde raskt fra han, men etter hvert ble det Cornelia fra Dalen som ble hans livsledsager gjennom mange år.

I 1872 bygde han det huset som står den dag i dag og inngår som en del av Meløy Bygdemuseum på Øde, og som da ble kombinert skole, internat og bolig for lærerfamilien. Dette skal være den aller første faste skolekretsen i Nordbygda, og barna kom til dels langveisfra for å bo på internatet på Øde.

Chr. Stene og hustruen Cornelia tok som nevnt initiativet til å få reist et kapell, eller egentlig aller først det å få anlagt en gravgård på Fore. Første planen for dette ble framlagt sommeren 1901, men denne trakk i langdrag. Først måtte det avsettes grunn for en hjelpekirkegård på Fore – dette jordkjøpet ble vedtatt av Melø Herredsstyrelse først i 1904, og kjøpesummen ble betalt den 25. september 1905.

Når det gjaldt tanken om kapell på Fore, syntes det vanskelig å skaffe penger til dette, men allerede samme sommeren som idéen var skapt, var i hvertfall kverna begynt å male, og det første arrangementet ble avviklet til inntekt for kapellkirken de ønsket. Det ble valgt en ”bestyrelse” som skulle arbeide videre med saken:

Chr. M. Stene, Øde                              (først kasserer, så formann)

John Jensen, Fore

                Lærer S. Rysgård, Øde

                Sara Blix, Reipå

                Per Tostrup, Øra

                Cornelia Stene, Øde

Både interessen og offerviljen var stor, og den engasjerte og entusiastiske komitéen må ha gjort et bra arbeid, for etter forholdsvis kort tid bar arbeidet frukter, til tross for mye att og fram i de byråkratiske organer mellom prest, prost, biskop, herredsstyre og departement. Kapellkomitéen søkte i juni 1908 kommunen om et bidrag til byggingen på 100 kroner årlig i 5 år. I herredsstyret ble det årlige bidraget foreslått satt til 50 kroner, og da 6 stemte for og 6 stemte mot, måtte saken behandles på nytt. Da ble det besluttet – mot 4 stemmer: ”Intet at bevilge”.

De fire stemte for 25 kroner.

I de dage opererte man med helt andre tall enn i dagens budsjetter. Man kan likevel undres over om det var andre motiv enn de økonomiske som lå bak avslaget.

Omsider lyktes det å få kommunen til å stille seg som lånetaker for 3.000 kroner – mot kausjon av 20 personer, visstnok alle fra Fore-distriktet.

I lovlig sammensatt herredsstyre, avholdt på Meløy den 28. mai 1907, ble det i sak 27/07 behandlet et skriv fra kapellkomitéen på Fore av 25. mai 1907, vedlagt en søknad til Kirkedepartementet, om en bevilgning av kr. 3.000,00 av offentlige midler som bidrag til oppførelse av kapellet. Som bilag fantes tegning og overslag over kirkehusets kostende, utarbeidet av byggmester O. M. Olsen.

             1)       Utskrift av Meløy herredsstyres forhandlingsprotokoll vedrørende overstående sak (se bakerst i boka)

Endelig kom Staten på banen og ytte et bidrag på 2.000 kroner, under forutsetning av at kun medlemmer av Statskirken skulle få benytte huset. Det var utferdiget lov og reglement for kapellet.

Disse beløpene, sammen med de tidligere innsamlede midlene og frivillig arbeid, muliggjorde reisingen av kapellet på Fore.

             2)       Den 16. januar 1908 skriver kapellkomitéen til sogneprest Oluf Folden.

3)       Noen dager etter ekspederer sogneprest Oluf Folden dette lange og innholdsrike brevet fra kapellkomitéen til prost Frette på Nesna, med påtegning.

           4)       Ytterligere noen dager senere videresender prost Frette saken til biskopen i Tromsø, og prosten vier den ganske stor oppmerksomhet i sitt følgeskriv.

14. søndag etter Trefoldighet, den 20. september 1908 ble grunnsteinen til kapellet nedlagt av sokneprest Johannes Ristesund – og allerede innen jul samme året var huset imponerende nok under tak.

             5)       Utskrift av herredsstyrets forhandlingsprotokoll fra møte den 29. juni 1908 i kommunelokalet på Meløy, sak 58/08.

             6)       Utskrift av herredsstyrets forhandlingsprotokoll fra møte den 29. juni 1908 i kommunelokalet på Meløy, sak 57/08.

             7)       Utskrift av herredsstyrets forhandlingsprotokoll fra møte den 12. oktober 1908 i kommunelokalet på Meløy, sak 77/08.

Biskop Bøcmann i Tromsø skrev til prosten i Nordre Helgelands prosti i brev av 10. november 1908.

             8)       Brev fra biskop Bøcmann i Tromsø til prosten i Nordre Helgelands prosti av 10. november 1908.

Brevet ble oversendt av prost Gunnar Frette, med bilag, til sognepresten i Meløy den 18. november 1908, med anmodning om å bevirke saken forelagt søkerne av bidraget.

9)       Utskrift av Meløy herredsstyres forhandlingsprotokoll fra møte den 14. desember 1908 i kommunelokalet på Meløy – Sak 110/08:

Reglement

Reglementet som ble utferdiget for oppførelsen av det nye kapellet/forsamlingshuset på Fore i Meløy prestegjeld ble vedtatt den 27. desember 1907, med forandringer og tillegg, vedtatt 31. desember 1908.

§   1      Huset opføres som kapell og forsamlingshus i nærheten av Fore kirkegaard  ved de midler

som haves og som fremtidig maatte faaes i den hensigt at faa de kirkelige handlinger utført der til Guds Ords utbredelse og Hans rikes fremme, alt i overensstemmelse med Bibelen og med den norsk-evangeliske lutherske kirkes bekjendelsesskrifter.

§   2      Huset eies av de direkte bidragsydende som bor paa strækningen fra og med Eibugt til og

med Støt, indbefattet Mæsø og Texmo. Deltagelse i fester til indtægt for huset regnes ikke som direkte bidrag. Huset kan ikke flyttes eller frivillig sælges, ligesaalitt som det kan transporteres til nogen som eiendom.

§   3      Til at forestaa huset vælges en bestyrelse av og iblant de stemmeberettige paa seks

medlemmer, hvorav to kan være kvinder, samt tre supleanter, hvorav den ene kan være kvinde. Bestyrelsen vælges i desember, og maa bestaa av personer som i bekjendelse er i overensstemmelse med hva der fordres i § 1 som skal forkyndes, og tilhørende den norske folkekirke, og som i enhver henseende er hæderlige og retskafne mennesker, mænd og kvinder.

§   4      Bestyrelsen fungerer i 2 aar og kan gjenvælges, dog skal halvdelen utgaa ved lodtrækning

efter første aar, og siden foretages valg hvert aar som anført i § 3. Bestyrelsen har at varetage husets tarv i alle henseender og vælger av sin midte formand, næstformand og kasserer. Den bemyndiges til, naar fornødiges, at opta laan til huset opførelse og til at lade huset pantsætte. Bestyrelsen er beslutningsdygtig naar mindst fire av dens medlemmer er til stede.

§   5      Hvis nogen av bestyrelsens medlemmer fører en forargerlig vandel, eller har en afvigende

bekjendelse som kan virke skadelig, kan han eller hun utelukkes av bestyrelsen ved bestemmelse av denne selv.

§   6      Stemmeberettiget i husets anliggende er:

Hver mand og og kvinde som bor i det anførte distrikt, og som er mindst 20 aar gammel, og som er i overensstemmelse med hva som fordres i § 1 og aarlig inden 15denovember har betalt et direkte bidrag til huset med mindst kr. 1,00 – én krone – for mænd og kr. 0,50 – femti øre – for kvinder.

§   7      Naar møter skal afholdes som er i overensstemmelse med § 1, maa det meldes i alfald til ett

medlem av bestyrelsen, og dette har da straks at foretage det fornødne, nemlig at samraades med 2 – to – av de andre bestyrelsesmedlemmer. Til at holde disse møtene har kun prædikanter tilhørende statskirken adgang (denne setning ble senere heftig diskutert og fjernet). Forlanges møter afholdt som ikke er i overensstemmelse med § 1, kan saadanne tillades, men kun naar bestyrelsen gir sit bifald dertil. Dog maa ikke møter avholdes i huset som er av demoraliserende art, saasom støiende fester med drikk og dans o. l. (også denne setningen ble fjernet). Saadanne og andre bestemmelser inden bestyrelsen fattes med 2/3– to tredjedels – flertall.

§   8      Prædikanter og andre av rationalistisk opfatning eller anskuelse har ikke adgang til at

            forkynde noget i huset.

§   9      Regnskap for huset føres i en særskilt bok og avlægges for hvert aars utgang, og

forelægges i revidert stand for en generalforsamling. Revisor vælges i samme møte som bestyrelse – av og iblant de stemmeberettige.

§ 10      Naar forandringer i disse love ønskes, maa forslag derom komme, enten fra den hele

bestyrelse eller fra mindst 10 – ti – av de stemmeberettige, som da har at forelægge begrundede forslag til forandringer. Dette forslag skal opslaaes paa 3 – tre – forskjellige steder i kredsen og utestaa i 14 – fjorten – dager til almindelig kundgjørelse, hvorefter de behandles i en 8 – otte – dager i forveien bekjendtgjort generalforsamling som med ¾ - tre fjerdedeler – av de avgivne stemmer kan vedta eller forkaste forslaget.

  § 11     Paa samme tid som disse love vedtages, skal bestyrelsen vælges, som paa bedste og billigste maate skal besørge huset opført, hvis mulig sommeren 1908, efter den størrelse og form som den finder bedst tjenlig. Bestyrelsen har at henvende sig til autoritetene med andragende om at huset snarest maa bli innvidd som kapell for utførelse av kirkelige handlinger paa betingelse av at foranstaaende love skal staa ved magt for skibet, i det at koret forutsættes avstængt ved private møter.”

             10)     Brev fra biskop Bøckmann av 4. mars 1909 til prosten i Nordre Helgeland prosti.

Når det gjelder pkt. 8, var dette datidens noe opphetede tema. Nøyaktig 50 år senere merker vi oss følgende, sakset fra et møte i Fore menighetsråd den 23. oktober 1959 (sak 16/59):

Søknad fra pastor Ditlev Knutsen (svensk statsborger, opprinnelig fra Spildra) fra Pinsemenigheten i Gøteborg, om lån av Fore kapell til møte den 25. oktober 1959 kl. 17.00.

Enstemmig beslutning:

Søknaden kan anbefales på betingelse av at evangeliet blir forkynt på den måte at det ikke kommer i strid med Den Norske Kirke og dens lære.

Innredning og innvielse

Men bestyrelsen slet fortsatt med det økonomiske grunnlaget og de offentlige instanser. Det viser et brev til departementet av 20. mars 1909. Mener også å legge merke til, ut fra underskriftene, at de gode intensjonene om kvinneandel i bestyrelsen allerede nå er en saga blott?

             11)     Brev fra kirkebestyrelsen i Fore kirke til Kirke- og undervisningsdepartementet av 20. mars 1909.

I januar 1909 tok innredningsarbeidet til, og ved kongelig resolusjon av 17. juni 1909 ble det gitt tillatelse til å ta kapellet i bruk.

Kapellet hadde kostet til sammen 8.000 kroner, foruten frivillig arbeid. Når man ser bort fra det statlige bidraget på 2.000 kroner, var de øvrige utlegg dekket av gaver og lån. Det var stor offervilje i den relativt fattige bygda, små og store givere gjorde det mulig å reise kapellet, og ved en protokollføring i 1914 er det nesten gjeldfritt.

Og når Chr. M. Stene blir tillagt æren som far for tanken om et kirkebygg på Fore, så bør vel også nevnes at gårdbruker, handelsmann og senere også ordfører Chr. Tidemann, Torsvik, ansees som en drivende kraft i å få realisert denne tanken.

Et brev fra biskopen til prosten i Nordre Helgeland prosti ble først videresendt sognepresten i Meløy av prost Gunnar Frette, med bilag, til sognepresten i Meløy ”til videre kundgjørelse og forføining”, den 8. mars 1909.

             12)     Brev fra Biskop Bøckmann til prosten i Nordre Helgeland prosti av 4. mars 1909.

Dernest sendte sognepresten brevet med bilag den 16. mars 1909 til kapellkomitéen på Fore for deres redegjørelse, med ønske om retur snarest.

Kapellkomitéen v/Chr. M. Stene returnerte skrivet til sogneprest Ristesund den 24. mars 1909, med egen redegjørelse samt én fra Meløy formannskap v/ordfører Fredrik K. Meyer. Bygningsinspektørens skrivelse fulgte også med.

Så sender sognepresten alle papirer til prost Frette i Nordre Helgelands prosti den 1. april 1909, og endelig går alt tilbake til Tromsø og biskop Bøckmann den 5. april 1909. Byråkratiet var ikke smidigere da enn nå.

             13)     Brev fra biskop Bøckmann av 5. april 1909.

Onsdag den 7. juli 1909 fant den høytidelige innvielsen av det nye Gudshuset sted. Kapellet hadde som nevnt kostet 8.000 kroner, men så var det også bare om lag halvparten så stort som den nåværende kirken (kirkebygget ble utvidet og ombygd i 1932). Den nå aldrende herr Stene var selvsagt til stede under innvielsen av det nye kapellet på Fore denne sommerdagen, og hans hustru Cornelia bar til dåpen det aller første barnet som ble døpt i Fore kapell. Dette pikebarnet het Therese. Chr. M. Stene døde to år etter kapellets tilblivelse, 73 år gammel, Cornelia var noe yngre enn sin mann og levde helt til 1948. Da var hun 97 år gammel.

Tegninger til kapellet på Fore var utformet av byggmester Ole Olsen, Mosvold, farfar til tidligere gårdbruker Johan Mosvold på gården Mosvold Nedre i Meløy. Kapellet ble også reist av Ole Olsen og hans mannskap, og vigselen av kirkebygget skjedde altså den 7. juli 1909 ved ”Hans Høiærverdighed” biskop Peter Wilhelm Kreydahl Bøckmann, som var biskop i Hålogaland bispedømme. Han ble assistert av prost Gunnar Frette, Nesna, og sogneprestene J. Ristesund, Meløy, S. Dahl, Bodin, M. Moe, Alstahaug, S. Nielsen, Herøy, T. Melbye, Lurøy, og M. Johne, Rødøy. En stor og viktig dag for Nordbygda i Meløy.

Hålogaland bispedømme ble for øvrig utskilt fra Nidaros i 1804, med Mathias Bonsach Krogh som nordlendingenes første biskop. Bispedømmet var vidstrakt og omfattet Nordland, Troms og Finnmark. Først i 1952 ble bispedømmet delt i Nord-Hålogaland (Troms og Finnmark)og Sør-Hålogaland (Nordland).

Sommeren 1909 sto altså bygget ferdig, og biskopen skriver brev til prosten.

             14)     Brev fra biskop Bøckmann til prosten i Nordre Helgeland prosti av 30. juli 1909 vedr. innvielse og forordninger.

Brevet ble videresendt – vedlagt bilag – til sognepresten i Meløy ”til efterretning og iagttagelse” fra prosten i Nordre Helgelands prosti, Gunnar Frette, den 2. august 1909.

Herredsstyret behandlet i møte den 6. september 1909 forslag fra sokneprest Ristesund om fordeling av de årlige 8 gudstjenestene i Fore kapell, og tiltrådte sokneprestens forslag om at 5 gudstjenester skulle avholdes på Fore i tidsrommet 1. april til utgangen av september måned og 3 gudstjenester fra 1. oktober til utgangen av mars.
Et kirkebygg i Nordbygda ser fra første stund ut til å ha blitt en ubetinget suksess. Folk fra Ørnes, Spildra og Mosvold kom gående på en sti langs fjæra (de som ikke kom sjøveien). Det var ”kjørevei” til Dalen/Øra, men folk gikk for det meste til fots. Fra Støtt, Texmona og Mesøy m. v. kom de i robåt, og båtfolket landet helst ved brygga til Ole Berg.
Været kunne hindre presten i å komme. Linas Selstad fra Meløy hadde presteskyssen i mange år, en åpen åttring – etter hvert med motor – som hadde et lite krypinn framme. Det var sønnen hans, Karl Selstad, som drev verksted på Moa i mange år senere.
Ett år etter vigslingen søkte Fore kapellkomité kommunen om å påta seg utgiftene med ytterligere 4 gudstjenester årlig ved Fore kapell – med påtegning av soknepresten av 29. oktober 1910. Med 6 mot 4 stemmer ble det besluttet å anbefale at Nordbygdas nye kapell skulle ”tilstaaes” ytterligere 4 gudstjenester inntil videre, dersom dette kunne skje uten utgifter for kommunen. Under denne saks behandling fratrådte dissenterne.

Sokneprest og sunnmøring Johannes Ristesund hadde nylig tiltredt sin prestegjerning i Meløy da Fore kapell sto ferdig sommeren 1909. Han hadde blitt vigslet til prest i Tromsø domkirke vinteren 1904 av biskop Bøckmann. Ristesund ble 6 år i Meløy, da hjemtraktene fristet med en stilling. De siste årene i løpet av sin prestegjerning var Ristesund i Stavanger, og tilfeldighetene ville ha det til at hans etterfølger i menigheten der, presten Kvistad, en tid hadde vært klokker og kirkesanger i Fore kapell i Ristesunds tid. Verdt å merke seg, da man har lite opplysninger om bemanning og tjenere i Fore kapell så tidlig i historien.

I 1929 besøkte igjen Johannes Ristesund Meløy. ” - Min prestetid var min lykkeligste tid”, har han uttalt – i det ligger en stor takk for at han fikk tjene i Den norske kirke.

Det var både praktisk og nyttig å ha fått en kirke i nærmiljøet, men noe hadde man gjerne ”mistet” på veien. Tidligere hadde man måttet dra kirkeveien til Meløy. Folk slo seg sammen i færinger og rodde utover fra fjern og nær. På kirkebakken fikk de høre nytt, en får inntrykk av at disse kirkeferdene derfor heller ikke ble så sjeldne for folk flest. Nysgjerrigheten pirret, og slike søndager ble gjerne rene festdagene innimellom deres ellers så strevsomme hverdag.

Prestens kontor var dessuten fortsatt på Meløy, i kommunens ”allmuestue” i Meløygården, så hadde man ærend å begå med ham, var dette stedet.

Restgjelden som sto bokført da kapellet ble innviet, var allerede i 1914 så nedbetalt at kirken på det nærmeste var gjeldfri.

Da Fore kapell ble bygd, ble det samtidig bestemt, iflg. lov av 3. august 1897, at Fore kapell inntil videre ikke måtte ”forsynes med ovn eller anden varmeindretning”. I 1913 ble det likevel satt inn to store svarte ovner, tatt i bruk samme høst. Hva som skulle være galt i det, kan man jo lure på.

Og ”Kirkebakken” som informasjonsinstans fra gammel tid ble videreført til også automatisk å gjelde det nye kapellet på Fore. I herredsstyremøte den 8. mai 1916 ble vedtatt følgende:

”Anmodes Ordføreren om ved opslag på alle handelssteder og poståpnerier, samt ved bekjentgjørelse fra kirkestedene, at hvis ikke resterende herredsskatter innbetales inden 15de juni førstkommende, vil pantegodset ufravikelig blive solgt v/auksjon umiddelbart efter. Likeledes må resterende gjeld til kommunen for mel også være betalt inden samme frist, da der i motsatt fall gås til rettslig inndrivelse!”