Rett på sak!

Æ går rett på sak: Æ vil dele med dæ en vakker og vanskelig oppmuntring fra 1. Joh. brev kap. 4: ” Mine kjære, la oss elske hverandre! For kjærligheten er fra Gud:”

E det nå vi treng meir enn nokka anna her i denne verden, så e det menneska som våge å elske hverandre, som tør å gi kjærligheita rom og åpne opp for disse bølgan av forvandlende kraft som kan  smelte hjerta som har frosse igjen, som kan åpne opp der kor hat, frykt og sjalusi har stengt igjen.

Det e vanskelig å elske – og å bli elska. Vi slit og bale med dette heile livet og det e ikke lett. Men allikevel, kor mye kunne ikke bli annerledes mellom oss menneska hvis vi våge å løfte blikket å elske vår neste istedenfor å lukke oss tel. Kollegiale forhold ville bli forvandla, hjem og familieliv ville bli forvandla, bygde og bya ville bli bedre å bo i og mange samfunn og nasjona ville sett annerledes ut. Hvis vi våga kjærlighetens vei!

Få, om ingen på denne jord har demonstrert ka det vil sei å elske som tømmermannen fra Nasaret, Jesus! Ingen har som han gått foran, modellert og inspirert ka det vil sei å elske; som han gjorde med hele sitt liv. Med sine ord og med si gjerning viste han oss kjærlighetens vakre vei. Han tok sæ av de som va nedslått og utslått og gav dem et verdig liv. Han helbreda de som var syk og sleit med smerta. Han sørga for mat og føde tel alle dæm som va sulten. Han tok sæ av dæm som va små og svake, de fattige, de fordømte og gav dæm nytt liv og ny verdighet. Og Jesus hadde en egen evne tel å stoppe opp, se enkeltmenneska, hjelpe dæm, bekrefte dæm, og gi dæm nytt livsmot. Overalt kor han gikk frem ble det en forskjell og ei forandring. Mindre mørke, mindre hat, mindre ondskap - og meir fred, meir lys, meir rettferdighet, meir tru, håp og liv. Jesus materialliserte Guds kjærlighet på denne jord. Han gikk foran og viste oss ka det vil sei å elske.

Denne kjærlighetskrafta va så sterk at den til og med førte han i møte med døden, gjennom døden… og opp fra graven og ut i hagen, første påskedag.

Men til og med på korset, i dødens forgård kunne han ikke anna enn å elske og demonstrere hva Guds kjærlighet og nåde e. En forbryter som hang ved Jesu side fikk høre ordan: ”Sannelig, i dag skal du være med mæ i paradis!”  Og når det va håp for denne forbryter`n, da e det også håp for oss.

Guds kjærlighet kjenne ingen grensa. Denne kjærligheita utholder alt, tror alt, håper alt, tåle alt. Den falle aldri bort. Og Bibel`n fortæll oss at både trua, håpe og kjærligheita skal bli stående tel slutt, men størst blant dise tre, e allikevel kjærligheita! Den skal seire tel slutt!

Derfor lyde den vakre og vanskelige oppmuntringa tel oss aille: ” Mine kjære: La oss elske hverandre! For kjærligheten e fra Gud!”