Relatert link:
Den norske kirkes medlemsregister
Det er plass til deg i Den norske kirke
Kirkens oppgave er å bringe Bibelens budskap til alle mennesker, uten hensyn til de motiver folk har for å søke kirkens tjenester. Den norske kirkes menigheter henvender seg til hele befolkningen med budskapet om Jesus Kristus som verdens Frelser. Bispedømmene, prostiene, prestegjeldene og menighetene er geografiske enheter som dekker hele landet. Alle innbyggere her i landet bor dermed i en av Den norske kirkes menigheter. Utmeldte og andre som ikke tilhører Den norske kirke, er velkommen til kirkens gudstjenester og andre arrangementer.
85 prosent av innbyggerne i Norge er medlemmer i Den norske kirke (2006).
Folk begrunner sitt medlemskap ulikt. For noen teller respekten for det tradisjonelle sterkest, mens det for andre bunner i et dypt personlig engasjement. Kirken ber aldri om begrunnelse for den enkeltes kirkemedlemskap.
Den som er utmeldt av Den norske kirke, kan ved henvendelse til presten på bostedet melde seg inn i kirken igjen.
Man kan ikke være medlem av andre trossamfunn når man melder seg inn i Den norske kirke. En person som er døpt i et annet kristent kirkesamfunn, trenger ingen ny dåp for å bli medlem i Den norske kirke.
Den som ikke er døpt, vil få veiledning i den kristne tro etter kirkens bekjennelse før han/hun blir døpt og registrert som medlem av kirken.
Se også § 3 i Kirkeloven av 1996.
Se også statistikk over inn- og utmeldte av Den norske kirke.
Se også Forskrift om innmelding i og utmelding av Den norske kirke (4. januar 2006)
Bestemmelser om kirkemedlemskap
Gjennom dåp blir man blir medlem av Den norske kirke.
Dessuten må man være bosatt i Norge eller være norsk statsborger i utlandet for å være medlem. Man kan ikke samtidig være medlem av Den norske kirke og av et annet trossamfunn i Norge. Personer som flytter til Norge, blir medlemmer av kirken ved dåp, eller ved innmelding, dersom de er døpt i deres hjemland.
Det finnes dessuten en del tilleggsbestemmelser om barns tilhørighet til kirken:
Udøpte barn under 15 år står i en mellomstilling når det gjelder kirkemedlemskap. Når begge foreldrene er medlemmer av Den norske kirke, hører deres barn inn under kirken fra fødselen av. Dette gjelder også når bare en av foreldrene er medlem, med mindre begge ønsker det motsatte.
Etter fylte 18 år hører ingen udøpte inn under Den norske kirke.
Den som er over 15 år, kan selv melde seg ut av, eller inn i, Den norske kirke.
Medlemskap i Den norske kirke registreres i kirkebøkene i den enkelte menighet.
Fra 1.1.1993 samles kirkebøkenes opplysninger om medlemskap i Den norske kirke i det sentrale folkeregisteret.
Se også § 3 i Kirkeloven av 1996.
Når man vil melde seg inn i Den norske kirkeVed dåp blir man medlem i Den norske kirke. Den som er døpt, men ikke er medlem i Den norske kirke, kan melde seg inn i Den norske kirke. Man kan ikke være medlem av flere tros- eller livssynssamfunn i Norge samtidig.
Innmelding skjer ved personlig henvendelse til det lokale kirkekontoret i den menigheten man er registrert bosatt. (Se http://www.kirken.no/kart.cfm) Ved innmelding skal man ha med følgende opplysninger:
- fullt navn,
- bostedsadresse,
- fødselsnummer (11 siffer),
- navn og fødselsnummer på eventuelle døpte barn under 15 år dersom innmeldingen får virkning for disse,
- sted og dato for dåp dersom det er mulig å opplyse om dette.
Se også: Forskrift om innmelding i og utmelding av Den norske kirke (4. januar 2006)
Når man vil melde seg ut av Den norske kirke
Utmelding av Den norske kirke skjer ved henvendelse til det lokale kirkekontoret i den menigheten man er registrert bosatt (Se http://www.kirken.no/kart.cfm). Der føres utmeldingen inn i kirkeboka og det utstedes utmeldingsattest.Den som melder seg ut av Den norske kirke, skal gi følgende opplysninger:
- fullt navn,
- bostedsadresse,
- fødselsnummer (11 siffer),
- navn og fødselsnummer på eventuelle døpte barn under 15 år dersom utmeldingen får virkning for disse.
Utmeldingen skal være underskrevet og datert av den som melder seg ut.
Dersom den som melder seg ut, ikke er registrert i Den norske kirkes medlemsregister, må vedkommende dokumentere medlemskapet, for eksempel ved dåpsattest.
Når man har meddelt krav om utmelding, skal man etter en tid motta attest fra kirkebokføreren om at man er utmeldt av Den norske kirke.
Hvilke følger får en utmelding?
Den som melder seg ut av kirken, har rett til informasjon om de følger utmeldingen får. Man mister kirkelige rettigheter og plikter:
Stemmerett ved kirkelige valg har bare kirkens medlemmer. Utmeldte kan ikke delta ved menighetsrådsvalg eller i menighetsmøtets avstemninger.
Kirkelige verv kan bare innehas av medlemmer. Utmeldte kan ikke velges inn i menighetsråd, bispedømmeråd, o.l.
Kirkelige stillinger må man være kirkemedlem for å inneha. Det gjelder ikke bare prestestillinger, men også for organister, kirketjenere, kirkeverger osv.
Dåp er en kirkelig handling. Foreldre som er utmeldt kan ikke uten videre kreve å få sine barn døpt. Barnedåp forutsetter at barna får opplæring i den kristne tro. Dersom foreldre som står utenfor kirken, likevel ønsker at barnet skal få en kristen opplæring, og gir barnet faddere som påtar seg ansvaret, kan barnet bli døpt etter nærmere avtale med presten. Barn som gjennom dåpen er blitt medlem av Den norske kirke, forutsettes å ta del i kirkens dåpsopplæring.
Fadder kan normalt bare den være som er medlem av Den norske kirke. En fadder påtar seg viktige oppgaver når det gjelder den døptes kristelige oppdragelse. Som fadder kan likevel velges personer som er medlem av et annet kristent trossamfunn og som ikke forkaster barnedåpen.
En fadder skal kunne bevitne at barnet er døpt, og blir ikke slettet fra kirkebokens dåpsregister selv om han/hun melder seg ut av kirken.
Konfirmasjon forutsetter at konfirmanten er døpt i Den norske kirke eller i et annet kristent trossamfunn. Udøpte kan delta i konfirmasjonsforberedelsen, men kan ikke delta ved forbønnshandlingen på konfirmasjonsdagen.
Stadig flere unge, og voksne, døpes i forbindelse med konfirmasjon. Antallet voksendøpte er stigende i de fleste folkekirker i Europa.
Kirkelig vigsel kan ikke kreves dersom ingen av brudefolkene tilhører Den norske kirke. At en av brudefolkene er medlem vil normalt være tilstrekkelig for at vigsel kan skje i kirken. Den enkelte prest har imidlertid anledning til å nekte å vie brudefolkene dersom en av dem ikke tilhører Den norske kirke.
Kirkelig gravferd blir som regel ikke foretatt når avdøde har stått utenfor kirken. Dersom de nærmeste pårørende ønsker kirkelig medvirkning ved gravferden, har presten adgang til å forrette kirkelig gravferd.
De borgerlige rettigheter berøres ikke ved inn- eller utmelding av Den norske kirke.
Økonomisk har kirkemedlemskapet ingen personlige følger. Det er ikke egen kirkeskatt i Norge. Alle registrerte tros- og livssynssamfunn mottar støtte pr. medlem fra stat og kommune tilsvarende bevilgningene til Den norske kirke pr. medlem.
Yrkesmessig vil en utmelding få betydning bare i helt spesielle tilfeller. Kirkemedlemskap kreves stort sett bare av kirkelige tjenestemenn. Minst halvparten av Regjeringens medlemmer må dessuten tilhøre Den norske kirke. En rekke kirkelige organisasjoner krever at ansatte i visse stillinger skal være medlemmer av Den norske kirke.
