ANDAKT: Brødet vi deler mblad 2011-1

4. mars var jeg på Sion i Neverdal og feiret Kvinnenes internasjonale bønnedag der, sammen med 35 kvinner fra forskjellige trossamfunn i Meløy. Liturgien kom fra Chile. Og vi hadde blant oss en kvinne som også kom fra Chile. Hennes fortelling om sitt hjemland gjorde informasjonene og bildene vi hadde hørt og sett levende for oss.

Evangelieteksten var historien om hvordan Jesus mettet de 5000 (Markus 6, 30-44). Tilsvarende handlet det mye om å dele brød med hverandre. Og det var nettopp det vi gjorde. Vi delte, først chilensk pan amasado og så et helt måltid med hverandre. Og det var ikke bare vi i Neverdal, kvinner fra statskirken, frikirken og pinsemenighetene i Meløy, som gjorde det, men også de katolske kvinnene i Chile. Og mange tusen andre over hele verden. Dagen etterpå snakket jeg i telefonen med min mor; hun hadde feiret bønnendagen i Tyskland.

Nå feiret vi ikke nattverd denne kvelden, men jeg var nok sikkert ikke den eneste, som ble minnet om det den kvelden.

Jeg tenker nå på den gamle nattverdsbønnen fra oldekirken, som vi har i en moderne versjon i vår salmebok (Norsk salmebok nr. 633). Der står det: ”Som korn fra vide åkrer ut over verden spredt, blir høstet inn og samlet og blir i brødet ett, slik la din kirke samles, vår Gud fra hvert et sted, så vi til ett forenes i himmelrikets fred”.

Brødet blir her et bilde på enheten, i menigheten og i den hele verdensvide kirken. Tanken finner jeg også igjen i Paulus sitt første brev til menigheten i Korint. Jesus sier over brødet: Dette er mitt legeme., eller, som det står i nyere oversettelser: Dette er min kropp.(1 Kor 11, 24) Og i neste kapittel skriver Paulus, at vi i kirken er Kristi kropp ( 1 Kor 12, 27). I Kristi kropp er jo Jesus Kristus selv til stedet. Det er han som ener oss kristne, ut over alle landes- og trossamfunnsgrenser. Det er han som er vår enhet. Når vi deler brødet blant oss, så får vi alle del i den. Paulus formulerer det som spørsmål: Brødet som vi bryter, gir ikke det del i Kristi kropp? (1 Kor 10, 16).

Når vi tar brødet og spiser, om nå på bønnedagskvelden eller i en vanlig nattverdsgudstjeneste, står vi side om side med alle de andre, som spiser av det samme brødet. Vi blir del av noe større, Guds rike, som omfavner alle kristne, både menn og kvinner, hele jorden rundt.