Biskopens juleandakt 2002

Tynne tråder –

Mørketidslandet har sitt eget nattlys. Aurora borealis.

Fortsatt løfter vi moderne mennesker øynene mot nattehimlen, når

nordlyset flammer og bølger og gnistrer i klare og kalde mørkenetter.

Er det ikke Vårherre sjøl som tegner med lyskosten i leken fantasi?

Fysikernes forklaringer om solflekker og elektronstrømmer har vel

tatt fra oss det skremmende og skumle ved nattelyset. Men la det aldri ta fra oss evnen til å undres. Evnen til å bøye oss under det

som er større enn oss. Slipp undringen løs!

Nordlyskåpa

Sør-Hålogaland bispedømme har fått ei ny bispekåpe. Nordlyshimmelen

er hentet inn i kirkerommet.

Kunstneren Ann Rasmussen skriver om sin ide:

”Å la kåpen være en eneste stor himmel med et eneste stort flammende nordlys.

Midt i dette la det hellige treenige Gudssymbol – en gyllen trekant – skinne rent og klart.

Å forbinde ”himmel og jord” med tynne tråder.”

Tynne tråder mellom himmel og jord.

Tynne tråder av lys.

”Og lyset skinner i mørket….” Det er juleevangeliet etter Johannes.

Joh 1,5. Det er det julen handler om: Han som kom for å gi lys i en

mørk verden. Han som skulle gi verden nytt lys, kom ikke bare som en

sol eller lyskaster. Han kom som skjørt lys. I en stall. I en utkant.

Som tynne tråder mellom himmel og jord.

Likevel skaper hans komme en motstand hos oss og Johannes må

fortsette slik:
Og lyset skinner i mørket, men..

mørket tok ikke i mot det.

La ikke denne jula bli en men- dessverre - jul.

Lukk opp øynene mot det skjøre lyset. Fold hendene om Guds gave

i stallen. Gå til din kirke med deg og dine. Og hør at ”Alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn – de som tror på hans navn.”

De tynne tråder mellom himmel og jord er sterke nok. Sterke nok til

å bære oss i tiden og i evigheten.