|
Den norske kirke, telefon: 75721210, fax: 75721211
HAGELAND Sandaa Gartneri
tlf: 75721010 |
||||
|
||||
Ørnes Begravelsesbyrå as Vi står til tjeneste med alt Søk i sidene våre
|
 Hans Jørgen tar et forskrekket blikk på overraskelsesselskapet på 30 årsdagen, mens Beate tømmerberg, Selma B. Jensen, Anne Mari Meløysund og i bakgrunnen Lars Gjøviken og Arvid Rendal sammen med alle gjestene iaktar jubilantens reaksjoner.
Hilsen fra Hans Jørgen i USA2008-12-03
Når dere leser dette, så er jeg nok kommet tilbake til Meløy og Norge. Det forhindrer likevel ikke at jeg sender et lite reisebrev fra Houston. Houston regnes som den fjerde største byen i USA. Det forutsetter at man regner med alle småbyene som ligger rundt Houston. Selve byen har ikke flere enn 1,8 millioner innbyggere, mens Stor Houston har over 4 millioner innbyggere. Sjømannskirken i Houston ligger i byen Pasadena, sør-øst for Houston. Her holder jeg til og skal være vikarprest. Det bor mange nordmenn i Houston. Den norske kolonien er på ca. 5000 innbyggere. Nå er ganske mange av dem på ferie i Norge, men de kommer vel tilbake til høsten. Det kommer også nye nordmenn til Houston sammen med sine familier. Det er i hovedsak olje og skipsfart som gjør til at de reiser til Houston. Olje og skipsfart er den største grunnen til at det er så mange nordmenn her. Det finnes også mange forskjellige havner, alt etter hva båtene skal laste eller losse. Det gjør at når jeg skal besøke båtene er det ikke en og samme kai, slik det er i f. eks. Bodø, men mange kaier som det finnes ulike veier til. Det var litt vanskelig å finne frem i starten, men så langt har det gått greit. Sikkerheten rundt kaianleggene er strenge, både utfra terrorisme og at det er olje, bensin og andre brannfarlige kjemikaljer som er i tankene. Oljerafineriene ligger på rad og rekke langs med kaianleggene. Det varierer med aktiviteter på sjømannskirken. Så lenge det er sommer er det lite aktivitet, men ellers i året er ganske mye. Foruten båtbesøkene, så er det lesesalsvakter, gudstjenester, vaffelsteking og andre oppgaver av alt mulig slag. Det er satt opp en vaktplan, som gjør at vi vet hvem som har ansvar for hva. Foruten meg er det et ektepar med fire barn her på kirka. De heter Hans Morten og Janne Løverås og har arbeidet på denne kirken før. Han er vikar for vaktmester, mens hun er vikar for husmor. Så er det en ettåring, Camilla Pedersen som nå avslutter sin tjeneste og til slutt er det Ingrid Sørhus som arbeider som en salgs kontorfullmektig. De andre som er her, er på ferie hjemme i Norge. Selv om vi har ulike oppgaver, så avhjelper vi hverandre, slik at det meste skal greit. Været er stort sett bra. Det er varmt her. Dagstemperaturen er på rundt 30-35 grader. Så kan det regne kraftig, gjerne med torden og lyn. Det gjør det i dag. 4. Juli som er amerikanerene nasjonaldag feirers ikke i samme grad som syttende mai. Riktignok er alle offentlige etater og severdigheter stengt, men været satte nok en demper på feiringen i år.
Jeg glad for at jeg fikk denne muligheten til å reise til USA og for sjømannskirken. Sjømannskirken driver et spennende arbeid blant nordmenn i utlandet. Det er ikke tvil om mange nordmenn kjenner tilhørighet til denne delen av kirken. De har nok en ulik innfallsvinkel til kirken både her og hjemme i Norge, men det gjør ikke noe. Med sitt verdifulle nærvær bidrar de til et viktig felleskap. USA er et sammensatt og spennende land. Jeg skal ikke komme med noen politisk analyse. Jeg er ingen politisk analytiker og menighetsbladet er ikke stedet for politikk. Likevel, så ser jeg at USA er et mer sammensatt land enn hva som fremstilles hjemme i Norge. USA er mye mer enn George W. Bush, hans administarsjon og politikk. Det er selvfølgelig kritiske røster mot ham her også. Jeg leser daglig Houston Chronicle, som er avisa her. Det er en nokså kritisk avis, både til Bush og deltstatstyret i Texas. Både presidenten og guvernøren er republikanere. Amerikanerne generelt er stort sett hyggelige folk. De er forståelsesfulle overfor meg som aldri har vært i USA før og som etter deres syn stiller dumme spørsmål om alt mulig. Når de får vite at jeg ikke har vært her før, så smiler de og skjønner at jeg spør som jeg spør. Skal en få kunnskap om et land, tror jeg det er viktig å reise til landet en ønsker kunnskap om. Det gir andre perspektiver, enn hva en lærebok eller en aviskommentar kan gi. Så nå har jeg to og en halv uke igjen. To og en halv uke med mye spennende i vente. Neste uke står NASA for tur. Har satt av en hel dag til det.
Vennlig hilsen
Hans Jørgen Nilsen
|
|||
