Miljø og global oppvarming har i den siste tiden blitt satt på dagsordenen i alle de politiske partiene. Det ene partiet overgår det andre med å love å få utslippene ned. 
  Men for en vanlig mann i gata er det ikke lett å bli klok på det hele. Statsminister Stoltenberg sier i sin nyttårstale at det er egentlig lite som skal til for å snu utviklingen. Andre sier at utslippene er kommet så langt at selv om tar bort alle utslipp av CO2, noe som er umulig, vil likevel utviklingen gå i feil retning i hundre år til, fordi det allerede finnes så mye drivhusgasser i atmosfæren. Det er som et stort tankskip som er kommet i fart, det tar lang tid å stoppe det.
   Avisene er fulle av stoff om miljø. Og vi hører hele tiden om hva vanlige folk må gjøre for å få ned utslippene. Pensjonister i Lofoten skal innføre en bilfri dag i uken. Alle skal vi kjøre mindre, og miljøavgiftene for vanlige folk skal økes.
  Men så hører vi i neste omgang at på en flyreise til Syden slipper en ut like mye CO2 som på et helt års bilkjøring. Hva nytter det da å slutte å kjøre bil, når utslippene fra fly er så uendelig mange ganger større.

  Avisen skriver i samme bladet om å skru av lyspærer, slå ned varmen inne i huset og sette på seg genser. Men i samme avisa er der gledesrop over stadig nye flyruter og økende flytrafikk, og stadig ser vi annonser for leiligheter i Spania og stoff om det gode liv i Provence. Og hele tiden annonser for å kjøpe seg et fritidshjem, som er enda større og flottere enn det vanlige hjemmet. Avisene virker schizofrene og som leser kan en føle seg hjelpeløs. På den ene siden en enorm skremselspropaganda og på den andre siden at vi skal leve enda verre enn før når det gjelder miljøfientlig livsstil.
På slutten av 80 årene var jeg ekstremt opptatt av drivhuseffekten.  Da var der ca. fem år med dobbelt så mye nedbør som vanlig på Vestlandet. Der kom 15-16 meter snø på Jostedalsbreen flere år etter hverandre, og  bretungene gikk frem med hundrevis av meter. Men så stabiliserte det seg og ble normale vintrer igjen. I de verste årene arbeidet jeg som miljødetektiv og gikk omkring og slo av biler som gikk på tomgang. Men så ble været mer normalt igjen, og min iver ble mindre.
  Dessuten reagerer jeg på så mye feilinformasjon. Som dette at en skal slå av lyset hele tiden. Mesteparten av året må våre hus oppvarmes. Og det skjer for de fleste av oss med en kombinasjon av strøm og ved. En 60 watts lyspære varmer like mye som 60 w på panelovnen. Derfor slår jeg sjelden av lyset i rom som skal være varme i den kalde årstiden. I rom som skal være kalde lar jeg aldri lyset stå på. Dessuten kommer nesten all vår energi fra ren vannkraft.
Det er viktig at vi tenker miljø. Atmosfæren rundt vår fantastiske planet er bare et tynt lag, og det sier seg selv at vi ikke skal bruke verken hav eller luft som søppelfylling.
  Men da må det ikke bare være vanlige folk som skal betale regningen med stadig større avgifter. Og når en ser at politiske ledere kommer alene i private jetfly til miljøkonferanser, så inspirerer ikke akkurat det til å kjempe for miljøet.
 Til slutt: Her er noen enkle råd for å få ned utslippene. Dersom flytrafikken forurenser så mye som en hører, bør en legge miljøavgifter også på flytrafikken, så den blir kraftig redusert. Sett i gang med treplanting i savanne og halvørken områder, det er lett å få til og det er  viktig både for det globale miljøet, men også for det lokalet klimaet. Det gir mer regn. Og hvorfor ikke sette i gang med å bygge atomkraftverk i Norge. Vi har verdens 3. største forekomst av Thorium, et stoff som antakelig  kan produsere "snill atomkraft". En reaktor kan produsere like mye strøm som 1000 vindmøller. Det ville være bra både for det globale klimaet, men også for det sårbare fuglelivet langs kysten vår.

 

Olav Jakob Tveit.