Spedalskekolonien Mangarano

Mangarano har en god klang i ørene for mange misjonsvenner i Norge. Spedalskekolonien (toby’en) har en lang historie. Her har de svakeste av de svake fått hjelp og blitt vist barmhjertighet. Enda i dag har vi 33 spedalske på Mangarano som får støtte og omsorg, mat og klær. De er såkalt ferdigbehandlet, men har langtidsskader etter sykdommen. De fleste har bare stubber igjen av tær og fingrer, men mange fungerer godt og kan arbeide litt på marken eller ale opp en gris som gir litt ekstra tilskudd til risen som de får utdelt på toby’en.

Jorid Bøen fra Leirfjord var den siste misjonæren som forlot stedet for mange år siden. Etter den tid har stedet forfalt. Spesielt etter den siste store syklonen i 2002/03 ble hele bygningsmassen veldig forringet. Kirken som hadde overtatt driften, tok ikke ansvar.

Lederen for Mangarano var i perioder syk og klarte ikke med alt arbeidet. De spedalske hadde det ikke godt. Siste år fikk vi en ny leder på plass, Madame Ramarie. Hun er datter av den hardt rammede spedalske Jean Baptiste som har vært katekist på toby’en tidligere.

Hun har ingen formell utdannelse, men er hyrde, driver søndagsskole, holder møter i kirken. Som leder har hun ansvar for driften av Mangarano, tilsyn med de syke, innkjøp og utdeling av ris. For dette får hun ca 70000 Aeiary i måneden som tilsvarer ca 220 kr. En helt alminnelig lønn for en vanlig gasser. 70 % av folket lever nemlig under fattigdomsgrensen som i dag er 1 dollar dagen. ( 6 kroner )

Opp-pussing

Mangarano har mange venner i Norge og noen av disse er fra Nord Rana som støtter arbeidet. De har også vært med å pusse opp den gamle misjonsstasjonen som nå fremstår som ny. Andre venner fra Egersund har samlet inn penger til opp-pussing av alle de 22 husene på toby’en, i tilegg til to toalett- og et dusjanlegg. Prosjektet er nå fullført.

Meme

Konfirmanten Meme er ikke spedalsk, men hans foreldre er det. Han er en stakkarslig ungdom, plaget av epilepsi. For om lag 3 år siden brant han seg på foten og har gått med et åpent sår med betennelse helt til beinet. Vi fikk han til behandling på sykehuset. Han fikk sårstell på toby’en hver dag. Nå er foten helt bra. Han er bare et stort smil i dag.

Mangarano, hva nå ?

Kirken er nå på banen. En ny komité, hvor visepresidenten i synoden er leder, har tatt ansvar for de mange ting som det må ryddes opp i. Mangarano, det klare (blå) vannet, er en verdifull skatt for kirken, men dårlig utnyttet. Det blir spennende å se hva de vil bruke stedet til i fremtiden. Nå er det ikke lenger vi nordmenn som bestemmer, men jeg har visket ledelsen i øret at de kan leie Mangarano ut f. eks til nytt fengsel som de så trenger i Antsirabe, eller et annet godt prosjekt som gir hjelp til den fattige befolkningen. Men vår bønn er at de spedalske som er igjen må bli tatt hånd om så lenge de lever.