Tur til Guatamala

Turdeltaker Bjørg Nisja Selstad.

2007-12-21

Å få reise ut i verden for å se andre kulturer på nært hold er en drøm for mange. Dette fikk jeg oppleve da jeg var så heldig å få reise sammen med en del av diakonene i Nord Norge, til Guatemala i oktober.Hensikten var å se noe av Kirkens Nødhjelps (KN) arbeid på nært hold, forstå bedre hvordan organisasjonens arbeid utføres i praksis. Turen var organisert i et samarbeid mellom KNs Nord-Norge-konsulent, KNs kontor i Guatemala og lokallaget av Det Norske Diakonforbund.

Først litt fakta om Guatemala:

Land i Mellom-Amerika. Innbyggere ca.14 mill. 50% er mayaindianere. 30% av befolkningen er analfabeter. Et rikt land der nær alt kan dyrkes. Eksporterer mye kaffe, sukker, bananer, kardemomme, og kjøtt. Mye av jorden eies av noen få ekstremt rike familier. Rammet av mange og store naturkatastrofer, som jordras, vulkanutbrudd, det største var jordskjelvet i 1976 som kostet mange titusen liv og la deler av landet i ruiner.

Etter dette kom Kirkens Nødhjelps arbeid i gang i Guatemala.

Borgerkrigsrammet land, men fredsavtale ble inngått i 1996 med sterk bistand fra Norge, blant annet Petter Skauen fra Kirkens Nødhjelp. Han har fremdeles en unik posisjon i forhold til makteliten i landet.

Guatemala er i dag preget av mye vold, rasisme og en apartheid-lignende kultur.

På de ti dagene vi var i Guatemala ble vi kjørt mye rundt om i landet, å så mye fin natur og fargerike mennesker. Selv da vi var oppe i 3000 m. høyde var fjellsidene skogkledde, det sier noe om det frodige Guatemala.

Et av de sterkeste møtene var med representanter for organisasjonen Adeccap, som organiserer gjenoppbygginga etter et ras som dekket maya-byen Panabaj og drepte flere hundre mennesker på et lite område i oktober 2005. Et av ofrene som overlevde var Rafael Estrada. Han var tilfeldigvis et annet sted da raset gikk på morgenen, men mistet søsteren og hennes 6 barn. Vi fikk også høre om kampen mot Guatemalas myndigheter, som han mente var alt for lite villig til å lytte til de lokale mayaenes råd og erfaringer. Rasofrene gleder seg nå til å flytte inn i nye hus, som blant annet KN har vært med og finansiert.

Et annet sterkt møte var med mennesker langs elva som skiller Guatemala fra Mexico ved Stillehavs-kysten. Mange fra Mellom- og Sør- Amerika drar nordover på jakt etter arbeid og mulighet til å forsørge familien. Mange risikerer livet. Guatemala er et transitland for mange emigranter. Et av de farligste stedene de må forsere er den nevnte elva. I perioder drukner mange mens de prøver å svømme over, andre blir beskutt av mexicansk grensepoliti. USA forsøker å hindre strømmen nordover, for dermed å lette trykket på sin egen sør-grense mot Mexico. Da vi var der, hadde Mexico og USA en politisk uenighet. Resultatet var at trafikken med folk og smuglervarer gikk tett på provisoriske båter på elva. Helt nede ved elvebredden er det et katolsk eid og drevet flyktningesenter der det tilbys inntil 3 dager med mat og hvile for de som trenger det. Senteret, som mottar støtte fra Kirkens Nødhjelp, er ikke populært i USA, fordi de mener slike tiltak er med på å legitimere trafikken av lykkesøkere i retning dem. Flyktninge-senteret tar ikke stilling til dette, og er i stedet opptatt av å hjelpe alle som trenger nødhjelp, uavhengig av formålet med reisen.

Et tredje prosjekt som er verdt å nevne var møtet med 60 ungdommer i Guatemala by som fikk vitnemål etter å ha gjennomgått et kurs i ikkevold. Ungdommene var plukket ut på sine skoler og meningen er at de skal være ambassadører for ikkevoldstanken i sine nærmiljø. Guatemala er et land med en sterk macho-kultur, og våpen brukes ofte for å løse konflikter, gjerne på gaten. Det er bare 11 år siden borgerkrigen ble avsluttet med en fredsavtale, men landet er på mange måter i krig ennå. Frykten er stor, og sjansen for å bli drept av håndvåpen er veldig stor.

De nevnte byungdommene framførte et skuespill der de viste poenget med ikke-voldelige måter å løse konflikter på. Vi fikk prate med dem i en time, der de delte litt av sine erfaringer om livet som ung i en voldelig storby, og deres tanker om løsning på problemet.

Vi fikk møte en organisasjon som gir kvinner i slummen opplæring og mulighet til yrkesutøvelse. Møte med AIDS-syke på et hospits, og møte med mayafamilier som har mottatt støtte til utdanning for barna, noe de ellers ikke ville hatt råd eller mulighet til.

KN har som målsetting å alltid være på de fattiges, undertryktes side og tør å si fra når mennesker krenkes.

For det andre at internasjonalt diakonalt arbeid ikke handler om at rike mennesker putter mat i munnen på fattige mennesker. KN er hele tiden på jakt etter gode prosjekter som er lokalt initiert. Det meste av pengene gis gjennom lokale partnerorganisasjoner. Guatemala er et land med masse ressurser, særlig på det menneskelige plan. Det handler om å få de utløst og på den måten bruke lokale kunnskap og pågangsmot, gjerne i kombinasjon med pengehjelp fra Norge. Det er den hjelpen som er mest effektiv.

Jeg har lært mye på denne interessante turen, og fått se den konkrete hjelpen folk i alle aldre får fra KN, over lang tid. De er så takknemlige til Norge, og jeg fikk se mange bevis på at det nytter å hjelpe.

Jeg ønsker alle ei fredfull julehøytid og et godt nyttår.

Bjørg Nisja Selstad.