TIL FRIHET HAR KRISTUS GJORT OSS FRI Av Jan Haugland

"Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast og la dere ikke tvinge inn under slaveåket igjen."
(Gal. 5,1).

Jesus var på jorden for å gjøre oss fri, vise oss veien tilbake og videre fram. 
Fri til å leve i pakt med naturen, oss selv og hverandre. Fri til livsutfoldelse. 
Fri som fuglen i lufta og fisken i vannet. Over det hele svever Skaperen.

Leve med selvtillit, bekreftelse, empati og trygghet i et fellesskap. Våge å ta oppgjør med urettferdighet, trelldom og undertrykkelse. Vise solidaritet med forfulgte, utstøtte og folk som lider.

Utfordre noen religiøse ledere, ofte mannfolk, den gang da og også i vår tid. 
Utfordre de som misbruker sin makt og sin rolle til egen vinning og som overstyrer andre.

Denne tilbakemeldingen fikk Jesus: «Mester, vi vet at du taler og lærer rett. 
Du tar ikke hensyn til person eller rang, men lærer virkelig hva som er Guds vei.» (Luk. 20,21). Jesus provoserte med sin livsstil og sa han var Guds sønn. Til slutt fikk makthaverne nok, – Jesus ble korsfestet. Etter dette går historien om Jesus i to retninger:

Et unikt jordisk menneske var ferdig.

En person med guddommelig kraft sprengte dødens grenser og lever.

Dette siste sprenger også vår forstand, men noen velger å tro på denne Jesus.
Uansett valget vi tar, - tror eller tviler, så var og er han et frihetsideal. Hvorfor er han så ofte på avstand, både som Frelser og ideal?

Han er blitt tildekket. Hierarki og dogmer styrt ut fra mennesketanker legger Jesus i tåke. Mye av kirkens historie og kristenkultur har blitt et stengende mellomledd. Hans Nilsen Hauge ble fengslet fordi han snakket fritt om Jesus uten å være prest. Og kvekerne var de første som emigrerte til Amerika, fordi de måtte flykte fra kirkemakta (1800-tallet).

Også i dag legges Jesus av og til i tåke, og hans grunnverdier forsvinner. Det er ikke meningen å stigmatisere eller generalisere kirken, menigheter og kristne kulturer. Men det er lov å stille spørsmål, være kritisk og nysgjerrig. Det er viktig å speile seg i Jesu Ord, være ydmyk og åpen. Da øker sjansen for å oppdage ham. Jesus må få komme fram som den han er. Folk som har denne respekten, er formidlere som vi kan lytte til. Kommer Jesus fram fra tåken, er det lettere å få øye på ham.

I Bibelen viser barna hvordan vi kan møte ham. Ved å «løpe» til Jesus, sette seg i fanget, prate og kose seg sammen med ham – for så å hoppe ned igjen – løpe rundt og leke, leve livet, uten å gruble eller spekulere på forholdet til ham. Det er som å puste inn oksygen, som en oftest gjør uten å tenke over det. Det bare skjer, – det er livgivende.

Å være med Jesus skal være som å puste, - det skjer bare, og han er der. Voksen grubling og prestasjon lager tåke, og det blir vanskelig å se Jesus. Tenk å være like fri som fuglen, som ørnen som svever der oppe, fri til å være sammen med Jesus. Tanken er kanskje barnlig. Men som voksen er det godt å ha barnet i seg.

Med meg selv og min situasjon tenker jeg:                                                                       

Hvordan skal jeg leve med sykdommen, hvordan skal jeg takle å ha ALS? Forlater jeg det som jeg har skrevet om ovenfor, - forlater troen, - fordi jeg har mista en del av det normale liv? Hvis ja, er det som å hoppe i havet. Og der blir jeg liggende alene og bakse i vannet. Det vil jeg ikke. Jeg forstår ikke alt med livet og Jesus, men jeg trenger han nå mer enn noen gang. Derfor velger jeg å tro at han både ser og tar vare på meg.

Slapp av - pust inn – slipp pusten ut - vær med Jesus! Han er med deg. Han vil gjøre deg fri.                                     

«Jeg vil gjerne ha en venn 
som er glad i meg igjen, 
en som ikke går sin vei 
bort fra meg.»     
(Salmeboka  785)                                

Å ha en Jesus som er der for meg uten mellomledd, har berget troen min.
Hilsen Jan